– Jeg sørget over min venn i noen minutter. Så fortsatte jeg å rapportere.

Med støtte fra Norge fortsetter uavhengige redaksjoner å gi folk tilgang til livsviktig informasjon, håp og motstandskraft.

Gjennom Nansen-programmets ordning for sivilsamfunnsstøtte bidrar Norge til at lokale medier kan publisere aviser, skaffe utstyr og få opplæring i sikkerhet.

Norad møtte tre journalister som hver dag rapporterer fra krigens virkelighet i sine egne nabolag:

Aljona Yatsyna: – En god journalist er en levende journalist

I Sumy, nær grensen til Russland, bor og jobber Aljona Yatsyna. Her dekker hun krigen for lokalavisa Kordon Media. Nyhetene er ofte tett på hennes eget liv.

– Krigen er i hjemmet vårt. Noen ganger går vi på jobb etter bombing, og finner ut at venner eller slektninger har dødd, sier Aljona.

Før krigen jobbet hun ikke i media, men da den russiske fullskalainvasjonen startet i 2022, ville hun bidra. Siden da har hun lært seg både presseetikk og krigens lover for å holde seg trygg.

– Vi sier: En god journalist er en levende journalist.

En vårdag hørte Aljona et voldsomt smell. En bombe hadde truffet nærområdet. Hun grep kameraet og løp ut.

– Jeg så biler som brant, en buss i flammer – og et livløst menneske. Det var en god venn. Jeg sørget og gråt i noen minutter, så fortsatte jeg å rapportere. Fordi jeg må fortelle om det til folk i Ukraina og hele verden.

Aljona mener støtte til ukrainske medier er avgjørende – ikke bare for Ukraina, men for demokratiet i Europa.

Maksym Zabelia: Redaksjonen ble bombet tre ganger – men fortsetter å trykke aviser

I Donetsk-regionen er Maksym Zabelia redaktør for en lokalavis. Da krigen brøt ut, var det den eneste trykte avisen i området som fortsatte å komme ut. Høsten 2024 ble redaksjonen bombet tre ganger. Alt ble ødelagt, og de ansatte mistet hjemmene sine.

– Det var ikke strøm, vann eller gass. Vi kunne ikke bo eller jobbe der lenger, sier Maksym.

Redaksjonen flyttet til en annen region. Der trykker de fortsatt avisen, og med støtte fra Norge og en ukrainsk journalistorganisasjon deler de ut avisen gratis.

– Mange eldre og funksjonshemmede har ikke evakuert. For dem er avisen den eneste måten å få informasjon, sier Maksym.

Lesia Lazorenko: – Publikum gir oss styrke

I Kremenchuk jobber journalist og redaktør Lesia Lazorenko i en regionsavis som har vært en viktig informasjonskilde i over tre tiår. Redaksjonen har overlevd kriser, økonomisk kollaps og nå krig.

– Før krigen var vi 70 ansatte. Nå er vi 25. Én person må være journalist, fotograf, videoprodusent og redaktør. Noen ganger jobber vi 24 timer i døgnet, sier Lesia.

Det som gjør mest inntrykk, er hvordan folk reagerer på innholdet de lager.

– Publikum vokser og engasjerer seg når noe skjer. Det gir oss styrke.

Under et droneangrep i sommer måtte Lesia løpe til et bomberom med sin 11 år gamle datter.

– Jeg så en kvinne med en liten jente i pysj. Jenta var 7 år. Jeg spurte jenta om hun hadde vondt. Hun sa: Jeg vil leve så mye at jeg ikke kjenner smerten. Den setningen har brent seg fast. Den handler om alle i Ukraina, sier Lesia.

Norsk støtte til lokale medier

Norge støtter flere lokale medier gjennom ordningen for sivilsamfunnsstøtte. I høst møtte Jorun Nossum, leder for Nansen-programmet i Norad, ukrainske journalister da hun besøkte Ukraina.

– Når uavhengige medier får støtte, får folk tilgang til informasjon som kan gi håp og redde liv. Det er derfor norsk støtte betyr så mye, sier Nossum.

Når vi støtter lokal journalistikk, støtter vi motstandskraft, demokrati og retten til å vite. Det er en investering i fred.