Moldova i Nansen-programmet for Ukraina

Citeste articolul in romana.

Norsk støtte til Moldova har blitt trappa opp som følgje av den russiske angrepskrigen mot Ukraina.

Sidan fullskalainvasjonen har Moldova handtert ei flyktningkrise, energikrise, høg inflasjon og ein krevjande tryggingssituasjon. I tillegg stiller forhandlingane om EU-medlemskap krav til styresmaktene i landet.

Gjennom Nansen-programmet støttar Noreg den moldovske staten i handtering av krisene, og støttar opp om rettsstatsreformer og tettare samarbeid med resten av Europa.

Sivil støtte til Moldova fra 2022 til 2025: 

Samla er 2,1 milliardar kroner fordelte til Moldova gjennom den sivile delen av Nansen-programmet, utanom norsk EØS-støtte. 2025 er førebels tal og vil bli oppdaterte fortløpande.

I perioden 2022-2025 løyvde Noreg om lag 1,3 milliardar kroner i langsiktig støtte til Moldova for å styrka energitryggleik, sivil motstandskraft og sikra framgang innan europeisk integrasjon, reformer og godt styresett. I tillegg gav Noreg totalt 760 millionar kroner til den humanitære flyktningresponsen i Moldova i same periode. I 2025 var den totale norske støtta til Moldova på 500 millionar kroner. Støtta er utarbeidd i tett dialog med moldovske styresmakter.

I 2026 har Noreg sett av 350 millionar kroner i langsiktig støtte til å støtta opp om eit stabilt, trygt og demokratisk Moldova samt landet sitt arbeid for europeisk integrasjon.

Prioriterte område i den norske innsatsen:

Støtte til energi 
Støtte til godt styresett, demokrati og reformer
Støtte til sivilt samfunn, media og motverking av desinformasjon
Støtte til utdanning
Humanitær støtte 

Støtte til energi  

Tidlegare var Moldova nært heilt avhengige av russisk energi. Sjølv om dette har blitt kraftig redusert dei siste par åra, er det framleis behov for å ytterlegare styrke energiuavhengigheita, både i form av betra energieffektivitet, betre overføringskapasitet frå EU-land for straumimport og satsing på eigen, fornybar energiproduksjon. Uavhengigheit frå russisk energi har også ført til høgare energiprisar. Vinteren 2025 fekk nær 150 000 hushald støtte frå Noreg til å kompensera for energiutgifter gjennom UNDP.

Norsk støtte til auka energieffektivitet i offentlege og private bygningar bidreg til redusert forbruk, og dermed også til at både kommunar, staten og private hushald betaler mindre for straum og oppvarming. Gjennom GIZ støttar Noreg energieffektivisering av mindre bustadblokker, samt utskifting av gamle og ineffektive hushaldsapparat. Vidare etablerer Den europeiske banken for gjenoppbygning og utvikling (EBRD) med støtte frå Noreg ei kredittlinje hos moldovske bankar som skal gjera det enklare for hushald å ta opp lån til energieffektivisering. Noreg støttar også fleirgivarfondet E5P, som styrkar grøn utvikling av offentleg og kommunal sektor i område som til dømes fjernvarme, avfallshandtering og energieffektivisering av infrastrukturen.

I 2023 gav Noreg gjennom eit samarbeid med EBRD 400 millionar kroner til Moldova for kjøp av gass. Dette sikra stabil varmeforsyning ved at den statlege energileverandøren Energocom kunne kjøpa gass til gunstigare prisar gjennom sommaren, og på den måten unngå ytterleg prisstiging for forbrukarane. Den norske støtta og lånet frå EBRD stod samla for til saman 73% av årleg gassforbruk i 2024.

Moldova er blant landa i Europa som er hardast råka av klimaendringane. Noreg støttar i samarbeid med Sverige og UNDP beredskapen til moldovske lokalsamfunn mot klimaendringar og klimasmarte løysingar for kvinneleia småbedrifter. Støtta går også til å etablera dei første fornybare energisamfunna i Moldova, som er ei berekraftig og desentralisert løysing for energideling.

Totalt gav Noreg 186 millionar kronar til energisektoren i Moldova i 2025.

Støtte til godt styresett, demokrati og reformer  

Forhandlingane om EU-medlemskap stiller store krav til styresmaktene i Moldova. Gjennom Nansen-programmet støttar Noreg opp om rettsstatsreformer i Moldova og tettare samarbeid med resten av Europa.

I 2023-2025 løyvde Noreg 180 millionar kroner til Verdsbankens fleirgivarfond Moldova Growth, Resilience and Opportunities for Wellbeing (M-GROW), som gir moldovske styresmakter støtte til kritiske investeringar, betra konkurranseevne, styrkte institusjonar og auka energieffektivitet. I tillegg støttar Noreg opp om reformarbeidet gjennom Europarådets handlingsplan for Moldova, med vekt på rettsstaten, demokrati og menneskerettar. Denne støtta var på 10 millionar kroner i 2025. Vidare innleia Noreg i 2025 eit nytt samarbeid med OECD innan regulering av statseigde føretak i Moldova på totalt 5 millionar kroner. Saman med dei nordisk-baltiske landa, vart det også inngått eit samarbeid med UNDP og Moldova om å styrka krisehandtering og cybertryggleik i det moldovske utanriksdepartementet. Noreg bidrog med 5,7 millionar kroner til dette initiativet i 2025.

Noreg støttar frie og rettferdige val i Moldova gjennom styrking av den moldovske valkommisjonen i samarbeid med UNDP og andre givarar, og løyvde 21 millionar kroner til dette arbeidet i 2025. Ved parlamentsvalet hausten 2025 fekk den proeuropeiske leiren fleirtal trass i omfattande ekstern innblanding. Norsk valstøtte har mellom anna ført til styrkt lovgjeving mot valkorrupsjon, gitt politibetjentar opplæring i å avdekka stemmekjøp og gjort valkommisjonen rusta til å stå imot store cyberåtak.

Støtte til sivilt samfunn, media og motverking av desinformasjon

Moldova er eit mål for russisk hybridkrig og desinformasjon, som freistar å undergrava stabiliteten i landet. I 2025 gav Noreg om lag 20 millionar til motverking av desinformasjon i Moldova gjennom partnarane Institute for War and Peace Reporting (IWPR) og International Media Support (IMS), som samarbeider med lokalt sivilsamfunn og redaktørstyrte mediehus. Med vekt på koordinering og samarbeid, produserer dei lokale partnarane faktabasert innhald som prøver å komma feilinformasjonen i forkjøpet.

Frå og med 2025 gir Noreg direkte støtte til moldovsk sivilsamfunn for å styrka organisasjonane sitt arbeid med demokrati og reformer i samband med Moldovas veg mot EU. Gjennom to avtalar med East Europe Foundation Moldova og CONTACT Center på til saman 45 millionar kroner over tre år, vil organisasjonar over heile landet få tilgang til kapasitetsbygging og små tilskot til lokale prosjekt for påverknadsarbeid og deltaking.

Støtte til utdanning

Utdanning er ein viktig sektor for norsk støtte til Moldova dei komande åra. Lærarmangel, fråflytting og synkande elevtal pregar særleg distrikta, og det er store skilnader i elevresultat mellom by og land. Trass i at Moldova investerer meir i utdanning enn EU-gjennomsnittet målt mot BNP, viser den siste PISA-undersøkinga at moldovske elevar ligg under OECD-gjennomsnittet i lesing, skriving og matematikk. Mange skulebygg har ikkje vore renoverte sidan dei vart bygde under Sovjetunionen, og manglar tilfredsstillande hygienefasilitetar.

I 2024 inngjekk Noreg ein fireårig avtale med UNDP om ei brei satsing på kvalitetsheving av skuleutdanninga i Moldova, i tett samarbeid med styresmaktene i landet. Dette skjer som del av ei større reform, der fleire skular skal oppgraderast med ny infrastruktur og uteområde, saman med innsats for kvalitetsheving i undervisninga. Dette involverer revisjon av nasjonale læreplanar og styrking av lærarutdanninga og skuleleiing. I det norskstøtta prosjektet skal fem skular renoverast, samtidig som særleg matematikk og naturfag skal styrkast nasjonalt. Det er inngått eit samarbeid med universitetet i Tallin for styrking av skuleleiing og læringsmiljø. Den norske støtta til dette initiativet utgjorde 74 millionar kroner i 2025. I tillegg går delar av den norske støtta gjennom fonda E5P og M-GROW til energieffektivisering av skular og barnehagar for å sikra eit betre læringsmiljø for elevar og lærarar i Moldova.

Humanitær støtte 

Sidan februar 2022 har rundt 2,2 millionar ukrainarar kome over grensa til Moldova. Per november 2025 var Moldova ifølgje FNs høgkommissær for flyktningar (UNHCR) vert for 137 000 ukrainske flyktningar. Halvparten av desse er barn. Med ei befolkning på 2,4 millionar, har Moldova tatt imot flest ukrainske flyktningar per innbyggjar – over 5 prosent av befolkninga, trass i at landet er eitt av Europas fattigaste. Moldova er eit særskilt naboland også i den FN-koordinerte humanitære responsen, då sårbar lokalbefolkning vert støtta i tillegg til flyktningar frå Ukraina.

Noreg er blant dei største humanitære givarane i Moldova, og gav i perioden 2022-2025 totalt 760 millionar kroner til den humanitære flyktningresponsen i landet. Ifølgje FN fekk rundt 100 000 menneske humanitær støtte i Moldova i 2024*. Støtta omfatta akutte behov som mat, klede og kontantstøtte, tilgang til tenester som helse og utdanning, samt bistand i juridiske spørsmål, til dømes knytt til opphald og flyktningstatus. Blant anna fekk 56 700 ukrainske flyktningar og 27 400 moldovske vertsfamiliar kontantoverføringar i 2024. 66 600 barn fekk tilgang til støtteundervisning og nær 67 000 menneske fekk helsehjelp. Norsk støtte går også til å sekondera ekspertar til å støtta styresmaktene i Moldova og styrka deira kapasitet.

Sentrale partnarar i den humanitære responsen i Moldova under Nansen-programmet for Ukraina inkluderer FN ved UNHCR, UNICEF og UNFPA, Røde Kors-bevegelsen, samt Flyktninghjelpen, Caritas og NORCAP.

*Tala for 2025 er ikkje tilgjengelege enda.

Les meir om den norske støtta til Moldova:

2025:
Styrker sivilsamfunnet i Moldova - regjeringen.no
Norge styrker innsatsen for demokrati og rettsstat i Moldova og Ukraina - regjeringen.no
Norsk støtte til Ukraina og nabolandene - regjeringen.no
Støtter sårbare husholdninger rammet av Moldovas energikrise - regjeringen.no

2024:
350 millioner kroner i støtte til Moldova - regjeringen.no
Norsk hjelp skal gjøre Moldova mer motstandsdyktig - regjeringen.no
Norge gir nytt bidrag for å hjelpe Moldova å møte vinteren - regjeringen.no